Jeg ser ut, det er mørkt. Jeg går på jobb, det er mørkt. Jeg går hjem fra jobb, det er mørkt. Hmm, dette er utvilsomt mørketiden?! Jeg er vel en person som typisk blir litt værsjuk - tror også mørket påvirker. Heldigvis har vi små lysglimt i hverdagen. Som idag da en gutt i barnehagen sa han kom til å savne meg når han skulle begynne på skolen. Eller når jeg kom kjørende mot Danmarksplass og ikke trengte å stoppe for rødt lys, men heller la bilen gli gjennom på det skinnende grønne lyset.Men det finnes andre lysglimt i mørket. Noen som kanskje er enda viktigere. I Joh. 8, 12 sier Jesus : "Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys". For meg er dette betryggende. Fordi jeg vet at ved å tro kan jeg oppleve lysglimtene og slippe å bli...mørkesjuk!?
3 kommentarer:
Kaller du Bergen for en plass med mørketid...? LIVI! Du har virkelig ikke begrep om hva mørketid er!
Bluppeklem!
Kan opplyse om at det var Jørgen som la inn dette innlegget..og han er nok mørkesjuk ja, selv om det nok er mørkere der du er Kathrin :-) Det værste her i Bergen er vel at det regner så grådig mye, hele tiden....lengter etter sol og varme og TØRT vær!!!
hehehe.... Det er en ting med Bodø, det er ikke så ille... Men Svalbard skal jeg hilse dere å si at det er mørkt...
Legg inn en kommentar